Utbrenthetstest: test deg selv for utbrenthet

Med denne utbrenthet testen kan du kartlegge hvor sliten og utmattet du har vært den siste tiden. Testen bygger på Copenhagen Burnout Inventory (CBI), et forskningsbasert spørreskjema utviklet ved Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø (NFA) i Danmark. Du svarer på 13 spørsmål og får en skår fra 0 til 100 for personlig utbrenthet og for jobbrelatert utbrenthet.

Viktig: Testen er en kartlegging, ikke en diagnose. Den kan ikke avgjøre om du er utbrent, syk eller trenger sykmelding. Utmattelse kan også skyldes depresjon, søvnproblemer, stoffskiftesykdom, blodmangel og andre tilstander som legen bør vurdere. Snakk med fastlegen hvis du kjenner deg igjen. Er det akutt, ring legevakten på 116 117, eller 113 hvis livet er i fare.

Les hvert spørsmål og velg svaret som passer best for deg. Svar ut fra hvordan du vanligvis har hatt det de siste ukene. Svarene dine lagres ikke, og resultatet regnes ut i nettleseren din.

Slik regnes skåren ut

Hvert svar gir poeng fra 0 til 100. «Alltid» og «I svært høy grad» gir 100 poeng, «Ofte» og «I høy grad» gir 75, «Noen ganger» og «Til en viss grad» gir 50, «Sjelden» og «I liten grad» gir 25, mens «Aldri eller nesten aldri» og «I svært liten grad» gir 0. Spørsmålet om du har nok energi til familie og venner snus, slik at «Alltid» gir 0 poeng. Skåren på hver skala er gjennomsnittet av poengene:

\text{Skår} = \frac{p_1 + p_2 + \dots + p_n}{n}

Her er p poengene på hvert spørsmål (0, 25, 50, 75 eller 100) og n antall spørsmål i skalaen (6 for personlig og 7 for jobbrelatert utbrenthet).

Eksempel

Kari svarer slik på de seks spørsmålene om personlig utbrenthet: Ofte (75), Noen ganger (50), Noen ganger (50), Sjelden (25), Noen ganger (50) og Sjelden (25). Summen er 275 poeng, og 275 delt på 6 gir en skår på 45,8. Det er under grensen på 50. Hadde hun svart «Ofte» i stedet for «Noen ganger» på spørsmål 5, ville summen blitt 300 og skåren 50,0, som regnes som høy grad av personlig utbrenthet.

Hva betyr resultatet?

CBI har ingen offisielle diagnostiske grenseverdier. Forskerne bak skjemaet regner en skår på 50 eller mer som høy grad av utbrenthet. I PUMA-studien blant nesten 1 900 ansatte i helse- og omsorgsyrker lå 22,2 % over denne grensen på personlig utbrenthet og 19,8 % på jobbrelatert utbrenthet. I et representativt utvalg danske voksne var gjennomsnittet for personlig utbrenthet 32,7 poeng.

Under 50: lavere grad av utmattelse enn grensen forskerne bruker.
50 eller mer: høy grad av utbrenthet. Ta det på alvor og snakk med fastlegen.

Grensen er laget for å sammenligne grupper i forskning, ikke for å stille diagnoser for enkeltpersoner. Resultatet sier hvordan du har hatt det den siste tiden, og kan endre seg over tid.

Om testen og spørsmålene

Copenhagen Burnout Inventory ble utviklet av Tage S. Kristensen og kolleger ved det danske Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø, og publisert i 2005. Skjemaet måler utbrenthet som langvarig fysisk og psykisk utmattelse og har tre deler: personlig, jobbrelatert og klientrelatert utbrenthet. Vi bruker de to første delene. Den tredje delen gjelder bare dem som jobber med pasienter, elever, brukere eller andre klienter, og er utelatt.

NFA tillater fri bruk av CBI med kildehenvisning. Vi har ikke funnet en offisiell norsk versjon, så oversettelsen er vår egen. Den følger den engelske originalen så nært som mulig, men er ikke validert. Skåringen følger NFAs manual.

Symptomer på utbrenthet

Utbrenthet regnes ikke som en egen psykisk lidelse, men brukes om en tilstand der man er fysisk, mentalt og følelsesmessig utmattet etter langvarig belastning, ofte knyttet til jobb. Vanlige tegn er:

Vedvarende tretthet som ikke går over med hvile og søvn
Konsentrasjons- og hukommelsesvansker
Irritabilitet, nedstemthet eller følelsesmessig avstand til jobb og andre mennesker
Søvnproblemer, hodepine, muskelsmerter og hyppige infeksjoner
Følelsen av å ikke strekke til og å ikke orke mer

Utbrent eller stresset?

Stress er kroppens normale reaksjon på krav og press, og går som regel over når belastningen avtar. Utbrenthet utvikler seg over lang tid når stresset ikke får slippe taket, og preges mer av tomhet og utmattelse enn av press. Mange som søker etter en stresstest, kjenner seg igjen i spørsmålene i CBI, fordi langvarig stress og utbrenthet henger tett sammen.

Hva kan du gjøre?

Snakk med fastlegen. Legen kan utelukke andre årsaker til utmattelsen og vurdere behandling eller sykmelding.
Ta opp arbeidssituasjonen med lederen din. Endrede oppgaver, redusert stilling eller bedre tilrettelegging kan hjelpe.
Prioriter søvn, faste rutiner og fysisk aktivitet du liker.
Snakk med noen du stoler på. Du trenger ikke å bære belastningen alene.

Les mer om utbrenthet på helsenorge.no.

Ofte stilte spørsmål om utbrenthet test

Er utbrenthetstesten gratis?

Ja. Testen er gratis, krever ingen registrering, og svarene dine lagres ikke. Resultatet regnes ut direkte i nettleseren din.

Hvilken test er dette?

Testen bygger på Copenhagen Burnout Inventory (CBI), som er utviklet av danske forskere ved Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø. Vi bruker delene om personlig og jobbrelatert utbrenthet, oversatt til norsk av oss.

Hvor mange poeng regnes som utbrent?

Forskerne bak CBI regner 50 poeng eller mer som høy grad av utbrenthet. Grensen er laget for forskning og er ikke en diagnose.

Kan testen si om jeg trenger sykmelding?

Nei. Bare legen kan vurdere sykmelding. Testen kan likevel være et nyttig utgangspunkt for en samtale med fastlegen om hvordan du har det.

Kan jeg ta testen hvis jeg ikke er i jobb?

Ja. Kryss av for at du ikke er i jobb, så hopper testen over spørsmålene om arbeid og regner bare ut personlig utbrenthet.

Hva er forskjellen på utbrenthet og depresjon?

Utbrenthet handler først og fremst om utmattelse etter langvarig belastning, ofte knyttet til jobb. Depresjon preges mer av nedstemthet og tap av interesse og glede. Tilstandene kan overlappe, og legen kan hjelpe deg med å skille dem.

Flere tester

Kilde: Kristensen TS, Borritz M, Villadsen E, Christensen KB (2005). The Copenhagen Burnout Inventory: A new tool for the assessment of burnout. Work & Stress 19(3): 192-207, doi.org/10.1080/02678370500297720. Borritz M mfl. (2006). Burnout among employees in human service work: design and baseline findings of the PUMA study. Scand J Public Health 34: 49-58. Spørreskjema, skåring og grense på 50 poeng: NFA, Copenhagen Burnout Inventory og CBI first edition (PDF). Oppdatert 2026.